Reisebrev fra Indianerturen i 2016. Tekst og foto: Tore Strømøy
Turen begynner i Denver
I dag har vi forlatt Denver, spist lunch på Outpost cafe i Wyoming og møtt fire blad YellowHawk som danset for oss. Vi har i tillegg hatt et hjulhavari på bussen, men også flotte kjøreturer over prærien der vi ser alt fra kyr og hester, til rådyr og hjort.
Ny spennende dag på Indianerturen vår i USA.
Vi har vært i fjellområdet Black Hills, området de hvite tok fra Indianerne da de fant gull her i 1870 årene. Fortsatt et sårt punkt. Bedre ble det ikke da Mount Rushmore ble gjort om til et stort monument over fire hvite presidenter i 1927.
Senere ble det også startet å bygge et monument over indianerhøvdingen Crazy Horse, mannen som ledet indianerne i slaget ved Little Big Horn da General Custer ble slått. Han ble senere drept av under et forhandlingsmøte om fred av de hvite. Det monumentet er ennå ikke ferdig til tross for at de startet jobben i 1948. Byggingen av det mye større Crazy Horsemonumentet døyvet litt av indianernes bitterhet over Mount Rushmoremonumentet. Spennende historie!
Wounded Knee, Badlands og Pine Ridge indianerreservat
Massakren ved Wounded Knee der 150 indianere ble meiet ned av hvite soldater i 1890, Badlands nasjonalpark med utrolig vakker natur og Pine Ridge indianerreservat med 80 prosent arbeidsledighet var rammen for dagens ferd gjennom indianernes USA. Selv om sola skinte fra blå himmel, ble det sterke møter med indianernes historie før, og deres liv i dag.
Et stolt folk som ved å bli nektet å leve slik de alltid har gjort i pakt med naturen, er blitt et folkslag med store problemer, som stoffmisbruk og selvmord.
Cowboy og indaner
I dag har vi beveget oss fra Rapid City i Sør Dakota, via Wyoming til Billings i Montana. Mye kjøring gjennom fantastisk natur. Men vi hadde selvsagt noen stopp i dag også. Først ut var den gamle westernbyen fra slutten av 1800-tallet, en by som var kjent for mange «gunslingers». Andre August 1876 ble «Wild Bill Hickok» skutt her. Og på byens «Boot Hill» ligger mange kjente revolvermenn og kvinner som Calamity Jane og Potato Creek Johnny begravet. I dag råder fred og ro i byen.
Vårt neste stopp var den helt spesielle klippen eller fjellet Devils Tower, som de hvite har døpt om indianernes bjørneklippe til. Et fjell som ble laget av vulkansk masse som ikke greide å trenge opp gjennom jorda den gang utbruddet skjedde, men som på grunn av eurosjon gjennom mange år nå står opp som et fjell. Indianerne derimot mener dette var et steinplatå som 7 unge jenter hoppet opp på da de ble angrepet av en kjempebjørn. Da de ba skaperen om hjelp vokste fjellet kjempehøyt, så høyt at bjørnen ikke fikk tak i jentene. Men klomerkene er der fortsatt. Jentene ble til sju stjerner som i dag utgjør et stjernetegn.
Minnes indianernes seire
I dag kjørte vi til de to slagstedene Rosebud og Little Bighorn, begge steder der indianerne påførte de hvite soldatene tap, ikke minst på Little Bighorn, hvor den onde general Custer gikk på et endelig nederlag, da indianske krigere knuste Custer og hans menn. Vi fikk høre historien fortalt av indianeren Buffalo Child som fortalte om Custer og soldatenes grusomme utryddelse av både eldre, unger og kvinner. Om avtalene myndighetene gjorde med indianerne, men som de aldri holdt. At indianerne til slutt tok igjen var ikke mer enn ventet.
Til slutt var Custer også sviktet av sine egne, og ryktet sier at han begikk selvmord på Little Bighorn for å slippe å bli tatt av indianerne. På stedet er det i dag både et minnesmerke over de amerikanske soldatene men også et for indianerne, som forsvarte sin kultur og levesett. Buffalo Child holdt også en renselses-seremoni for turdeltakerne på Roebud Battlefield.
En sterk reise i en stygg historie om hvordan myndighetene ved Custer forsøkte å rydde ut menneskene som bodde i USA da europeerne kom. Det spesielle er å se at når amerikanske soldater blir slått i slag kaltes det massaker, når forvsarsløse eldre, kvinner og barn av indianerblod blir slaktet ned kaltes det slag, i Custers verden. -Custer var en feiging! mente Buffalo Child som er opprørt over alle avtalene og løftene som ble brutt av de hvite.
Gjensyn med Big Timber
Dagen i dag ble et gjensyn med den lille byen Big Timber, som vi besøkte i 2000 for å lage Tore på Sporet. Ingunn ville finne bestefars farm i Amerika, og sporene både etter farmen og slekt førte oss til Big Timber i Montana. Om du vil se saken finnes den på NRK.no nett tv (Sendt 18,11,2000)
I dag fikk jeg lov til å ta med Indianerturgjestene til denne lille byen som ligger på prærien under vakre Crazy Mouintains. På kort varsel fikk jeg kontakt med gamle venner, blant annet Terry Stensaas som inviterte oss hjem for å se hennes vakre malerier. Vi besøkte også min venn Mary Hathaways Coffe stop, og spisestedet Thirsty Turtle og den vakre kirken i Melville, som mange kjenner igjen fra filmen «Hestehvuskeren» med Robert Redford, som ble spilt inn her oppe. Mens vi var hos Terry Stensaas fikk vi også en danseoppvisning av vår guide Buffalo Child, som er en kjent Hoopdancer. Han fortalte historien bak dansene og viste oss hvordan det skulle gjøres. Det var utrolig hyggelig å besøke Big Timber igjen, et besøk som frambrakte gode minner. Naturen her ute under de snedekte fjellene er bare utrolig vakker.
Reisen over Big Horn Mountains
Det ble på mange måter et høyrdepunkt da vi i dag kjørte fra Billings i Montana til Cody i Wyoming. For vi valgte å kjøre over Big Horn Mouintains. Det gjorde at vi måtte passere et fjellpass som lå over 2700 meter over havet, altså høyere enn Norges høyeste fjell. Fantastisk natur møtte oss, og selv om det var veldig varmt i dag med over 30 grader, så lå det snøskavler enkelte steder på fjellet. Vår ferd endte i byen Cody, som er oppkalt etter William Frederic Cody, kanskje bedre kjent som Buffalo Bill. En by med rundt 10.000 innbyggere, brede gater og fjell på alle kanter.
Fra cowboys og sinte okser til ville bøfler
I går kveld besøkte vi en rodeo I Cody. Før rodeoen startet prøvde to av gutta, Iver og Linus, den mekaniske oksen. Og fikk merke at dette ikke er helt enkelt. Inne på arenaen fikk vi se cowboyer med lasso fange kalver, ride på «ville» okser og hester, pluss kappridning og mye mer. Noen mente det hele var dyreplageri, men dette er tydelig store greier her i vesten. Og publikum elsket de to timene.
I dag la vi veien inn i Yellowstone nasjonalpark, verdens første, som ligger i tre starter og er et område hvor hele 26 indianerstammer har hatt tilknytning til. Vi så høye fjell med snø på, store sjøer, store områder som har vært herjet av naturlige branner, og selvsagt geysiren «Old faithful». Og vi fikk se flokker med bison og andre dyr i nasjonalparken.
Nasjonalparker og spektakulær natur
Dagen i dag ble en reise gjennom to nasjonalparker og masse flott natur. Vi startet i Yellowstone igjen i dag og håpet å få se Bison på nært hold. Og gjett om vi fikk. Vi så alt fra okser som tuslet på veien til flokker på 3-400 dyr. Fantastisk å se. Vi stoppet også i et område med flere svovelkilder, som på ingen måte luktet særlig godt. Vi kjørte gjennom postkort etter postkort og fortsatte inn i nasjonalparken Grand Teton, et navn en fransk pelsjeger ga det største fjellet (4197meter) og fjellkjeden/nasjonalparken. Vi fikk de første regndråpene på turen da vi kjørte inn i byen Jackson i kveld, men det holdt bare såvidt til å så vasket rutene på bussen
Mormonere, OL by og pipeseremoni
I går kjørte vi fra byen Jackson til Salt Lake City i Utah, byen som er bygd opp av mormonere midt i en varm ørken. Og varmt var det da også når vi kom fram, både i lufta og ellers. For vi var invitert til en rundtur i mormonernes hovedsete. Og en stor mottakelseskommite sto og ventet på oss, blant annet en ung hyggelig jente fra sørlandet ved navn Steffensen som var vår guide. Vi fikk komme inn i det berømte Tabernaklet og oppleve den utrolige akustikken der inne. Neste ønske er å overvære en konsert med koret.
Vi fikk også informasjon om tempelet og starten på det hele da mormonernybyggere kom hit, etter å ha blitt jaget hit. Spennende historie. Artig var det også å møte kunstneren som skal lage en statue av frøyværingen John A Widsoe, biolog og vitenskapsmann. En statue som skal til Frøya når den er ferdig neste år. I dag har vi tatt fatt på hjemturen, men var innom Park City hvor mange av øvelsene under OL i Salt Lake City 2002 ble arrangert.
Fristylerne var i full gang. Og Buffalo Child ledet noen av oss gjennom en indiansk pipeseremoni, noe som ikke så mange får bli med på. Der har jeg ikke bilder, for der skal det ikke tas bilder. Men fikk et bilde av Buffalo etter seremonien, som for mange ble et høydepunkt på indianerturen. På veien til Cheyenne koste vi oss med flott Wyomingnatur, som bekreftet alles syn på ville vesten. Sånn skal det være. I morra reiser vi hjem etter to fantastiske uker. Om det blir ny indianertur er ikke avgjort. Men de som er interessert bør kontakte Solgruppen og melde interesse. Så hvem vet hva som skjer. En utrolig reise har det vært. Vi drar hjem med mass kunnskap, utrolige opplevelser, og et helt nytt syn på indianerne.
